Han hadde dratt hjem til familien på Sørlandet, men hadde glemt medisinene sine. Så jeg fikset selvfølgelig at de ble sendt til ham, sånn at han ikke døde eller det som verre var, i mangel på viktig medisin. Jeg unte ham jo ikke akkurat å dø slik, selv om det var slutt mellom oss og alt det der.
SMS tikker inn:
- Hjertelig takk – du er så snill! Se så fint det er når vi er snille med hverandre… Det må vi fortsette med… 
SNILL.
Snill meg relativt langt opp i endetarmen. Jeg er ikke for å være snill på død og liv, jeg er for å være rettferdig. Og det rettferdige er ikke alltid så snilt og hyggelig. En gang lærte jeg at omsorg også er å sette grenser. De grensene må også gjelde for en selv.
Så du, det var bare hyggelig å sende deg de greiene du trengte. Men du kan ta med deg de smiskete sms’ene dine og ta første trikk til helvete, for det konseptet med å være snill, det kunne du lært deg lenge før du trengte det for din egen del.
